logo.jpg
 
 
 
 

REISEBREV

Fra Sverige

Grannvård, Bålsta i Sverige 18. - 19.november 2015.

 

Etter avtale med Mona Lindstrøm møtte vi opp på kontoret til Grannvård i Bålsta, torsdag 19.november. Der møtte vi også John Lindstrøm som hjelper til med systemutvikling og organisering av tjenestetilbudet til Buurtzorg, Sverige. 

De fortalte om oppstarten i 2011 og frem til i dag. 

Vår erfaringer etter møtet handler først og fremst om likheter versus ulikheter i lovverket og retningslinjer de to landene i mellom.

Først og fremst er det å merke seg at Grannvård, vil satse på avtaler i form av prosjektbasert hjemmetjeneste, da dette gir en økonomisk stabilitet og inntjening. 

Buurtzorg modellen tar utgangspunkt i kvalifisert fagpersonell, som sykepleiere og hjelpepleiere. Grunntanken er det selvstyrte teamet (se Buurtzorg, Nederland og Alfa Helse og Omsorg, nettside).  Erfaringen i Sverige er at man må ha fagutdannet personale for at modellen skal kunne fungere godt. Desto flere sykepleiere, desto bedre virker organisasjonsmodellen. Mona og John Lindstrøm fortalte at de strevde med å dekke opp med nok sykepleiere, da sykepleiere ikke alltid var villig til å utføre alle typer oppgaver. En annen utfordring var kommunens villighet til å dekke kostnadene til en sykepleier. 

Utforming av tjenestene i Sverige handler om organiseringen, der sykepleieren innehar gjøremål som kjøp av mat, vask av hus etc. Altså får sykepleieren oppgaver som går langt utover den profesjonen hun / han skal utføre. 

I samtalen vi hadde kom det frem en gjenkjennbar utfordring vi har i begge land, om å få det offentlige til å forstå hva en sykepleiekompetanse innebærer. En erkjennelse av den omfattende utdanningen en sykepleier får gjennom studier ved høgskoler- og eller universiteter, kan utfordre og settes på en prøvelse versus verdsettelsen av denne kompetansen i praksis.

En sykepleiers lønn og ansettelse har en kostnad som riktig nok ligger høyere enn en assistent eller- hjelpepleier, men vil på sikt spare det offentlige for store kostnader knyttet til negative pasientforløp. Som for eksempel liggesår, ernæringsproblematikk og utvikling av kontrakturer m.m. 

Det ligger ingen negativ holdning til å ansette assistenter eller hjelpepleiere i vår samtale med M og J. Det er et behov for alle grupper av helsepersonell. Men, det må en større andel med sykepleiere inn i sykepleien i hjemmetjenesten. Forskjellige spesialkompetanser innen sykepleie må økes. 

Det påpekes utfordringer med legetjenestene. Slik vi oppfattet det ønsker ikke legene å gå i hjemmebesøk. Dette utfordrer det tverrfaglige / flerfaglige grunnlaget for å få til best mulig tjeneste til den enkelte pasient. 

Under møtet ble det informert om at de for en tid tilbake hadde hatt besøk fra norske helsemyndigheter. Noe vi ser på som svært positivt.  

Vi vil takke for et hyggelig og godt møte, og vil videre jobbe med å få til et samarbeid for utveksling av erfaringer og kunnskaper under Buurtzorgs organisasjons modell. 

Berit og Kari

Alfa Helse og Omsorg